Blogg

6-åringen min går på en sertifisert «Grønt Flagg-skole» som betyr at skolen satser på miljøundervisning. Elevene får blant annet miljølekse hver uke, der de for eksempel lærer om sortering og gjenvinning av materialer.

Om noen dager fyller jenta 7 år og huset vil fylles med barn, boller og bursdagsgaver. Sjelden er vel engasjementet omkring emballasje og innpakning større enn i barnebursdager. Gavepapiret rives ivrig av for å avsløre hva pakken inneholder. Neste barriere består som regel av en eske i kartong kombinert med et «vindu» av plast. Innenfor der er det gjerne et nytt plastbrett omsvøpt rundt produktet som i tillegg er surret fast med strikk eller metalltråder. Lekene presenteres på samme måte som små kunstverk; opphøyet på en søyle med masse luft rundt seg. 7-åringen vil unektelig være fornøyd, men leketøysprodusentenes materialforbruk og den dårlige volumutnyttelsen er på kollisjonskurs med de verdiene skolen forsøker å fremme.

Ifølge World Economic Forum havner 32% av all plastemballasje på avveie i naturen. Hvert minutt tilføres havet 15 tonn plast1/2. Dette har heldigvis fått mye oppmerksomhet det siste året og mange har engasjert seg både for å rydde opp langs kysten og for å redusere forbruket av emballasje.

På Facebook-siden til Bama krever mange at leverandøren slutter å pakke inn frukt og grønnsaker i plast, og i de største byene har de første emballasjefrie butikkene åpnet. «Sunn fornuft» forteller mange at dette er den åpenbare løsningen – som tar ondet ved roten. Det kan sikkert være riktig for noen type produkter, men det er samtidig mange eksempler på at plastemballasje reduserer matsvinn – både i transport og hjemme hos forbruker – og dermed bidrar positivt miljømessig3.

Matvareleverandører som Bama, Orkla og Tine har lenge arbeidet systematisk med optimering av emballasje for å redusere miljøbelastningen. Sentralt i emballasjeoptimering er bedre utnyttelse av volum, materialvalg som bevarer produktkvalitet og reduksjon av materialbruk – uten at det øker svinn. For å se eksempler på dette kan du sjekke ut http://www.emballasjeoptimering.no.

Men noen bransjer har fremdeles et enormt potensiale, blant annet leketøy og elektronikk. Det mest slående er mengden luft i emballasjen, som fører til at det kjører en masse lastebiler rundt på veiene som i stor grad er fylt med luft. Det er ikke bare uheldig for miljøet, det er selvfølgelig også kostbart å bruke unødvendig stor plass under transport, på lagrene og i butikken.

Både elektronikk- og leketøy-produsenter kjemper en kamp om kundenes oppmerksomhet i butikken. Da skjønner jeg at det kan være fristende å blåse seg litt opp. Men er det bærekraftig å fortsette sånn – med tanke på problemene vi for eksempel ser med emballasje som havner i havet?

Hvilken produsent eller butikk vil være først ute med å prøve noen nye løsninger?

  1. http://www.packagingstrategies.com/articles/89932-addressing-the-plastic-recycling-issue
  2. https://www.nrk.no/natur/xl/eit-evig-hav-av-plast-1.13358850
  3. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/GgJgl/A-beskytte-maten-er-emballasjens-viktigste-oppgave

En optimal emballasje tar hensyn til alle behov hos ulike interessenter i verdikjeden. Behovene vil selvfølgelig være forskjellig fra produkt til produkt, men noen krav er felles for (nesten) all emballasje: Den må kunne åpnes!

Likevel er det overraskende mange produkter som gir kundene en frustrerende start på forholdet… Se flere bilder og videoer til inspirasjon eller skrekk og advarsel på Instagram: @emballasjeutvikling