6-åringen min går på en sertifisert «Grønt Flagg-skole» som betyr at skolen satser på miljøundervisning. Elevene får blant annet miljølekse hver uke, der de for eksempel lærer om sortering og gjenvinning av materialer.

Om noen dager fyller jenta 7 år og huset vil fylles med barn, boller og bursdagsgaver. Sjelden er vel engasjementet omkring emballasje og innpakning større enn i barnebursdager. Gavepapiret rives ivrig av for å avsløre hva pakken inneholder. Neste barriere består som regel av en eske i kartong kombinert med et «vindu» av plast. Innenfor der er det gjerne et nytt plastbrett omsvøpt rundt produktet som i tillegg er surret fast med strikk eller metalltråder. Lekene presenteres på samme måte som små kunstverk; opphøyet på en søyle med masse luft rundt seg. 7-åringen vil unektelig være fornøyd, men leketøysprodusentenes materialforbruk og den dårlige volumutnyttelsen er på kollisjonskurs med de verdiene skolen forsøker å fremme.

Ifølge World Economic Forum havner 32% av all plastemballasje på avveie i naturen. Hvert minutt tilføres havet 15 tonn plast1/2. Dette har heldigvis fått mye oppmerksomhet det siste året og mange har engasjert seg både for å rydde opp langs kysten og for å redusere forbruket av emballasje.

På Facebook-siden til Bama krever mange at leverandøren slutter å pakke inn frukt og grønnsaker i plast, og i de største byene har de første emballasjefrie butikkene åpnet. «Sunn fornuft» forteller mange at dette er den åpenbare løsningen – som tar ondet ved roten. Det kan sikkert være riktig for noen type produkter, men det er samtidig mange eksempler på at plastemballasje reduserer matsvinn – både i transport og hjemme hos forbruker – og dermed bidrar positivt miljømessig3.

Matvareleverandører som Bama, Orkla og Tine har lenge arbeidet systematisk med optimering av emballasje for å redusere miljøbelastningen. Sentralt i emballasjeoptimering er bedre utnyttelse av volum, materialvalg som bevarer produktkvalitet og reduksjon av materialbruk – uten at det øker svinn. For å se eksempler på dette kan du sjekke ut http://www.emballasjeoptimering.no.

Men noen bransjer har fremdeles et enormt potensiale, blant annet leketøy og elektronikk. Det mest slående er mengden luft i emballasjen, som fører til at det kjører en masse lastebiler rundt på veiene som i stor grad er fylt med luft. Det er ikke bare uheldig for miljøet, det er selvfølgelig også kostbart å bruke unødvendig stor plass under transport, på lagrene og i butikken.

Både elektronikk- og leketøy-produsenter kjemper en kamp om kundenes oppmerksomhet i butikken. Da skjønner jeg at det kan være fristende å blåse seg litt opp. Men er det bærekraftig å fortsette sånn – med tanke på problemene vi for eksempel ser med emballasje som havner i havet?

Hvilken produsent eller butikk vil være først ute med å prøve noen nye løsninger?

  1. http://www.packagingstrategies.com/articles/89932-addressing-the-plastic-recycling-issue
  2. https://www.nrk.no/natur/xl/eit-evig-hav-av-plast-1.13358850
  3. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/GgJgl/A-beskytte-maten-er-emballasjens-viktigste-oppgave